Nye krav til fartsskriver i varebiler fra 1. juli 2026

Fra 1. juli 2026 blir det innført nye krav til kjøre- og hviletid og fartsskriver for deler av varebilsegmentet. For virksomheter som driver godstransport med kjøretøy mellom 2,5 og 3,5 tonn, kan dette få betydning for både drift, dokumentasjon, sjåføroppfølging og kostnader. Vegvesenets høringsnotat peker på at formålet er å skape mer like konkurransevilkår, bedre arbeidsforhold og økt trafikksikkerhet i et marked som har vokst raskt de siste årene.

For mange ledere er dette et regelverk de i liten grad har hatt behov for å forholde seg til tidligere. Derfor er det viktig å få oversikt over tre ting: hvem som blir omfattet, hvilke unntak som gjelder, og hva som bør på plass i god tid før reglene trer i kraft. I tillegg må mange virksomheter være oppmerksomme på at det også stilles krav om løyve for denne typen varebiltransport.

Hvorfor endres reglene for varebiler?

Bakgrunnen er at varebilsegmentet spiller en langt større rolle i godstransport enn før. Netthandel, hjemlevering og distribusjon i byer og tettsteder har gjort at kjøretøy under 3,5 tonn i mange tilfeller utfører transportoppdrag som tidligere oftere ble utført med tyngre kjøretøy. Ifølge Vegvesenets høringsnotat har dette bidratt til en situasjon der kjøretøy over og under 3,5 tonn i praksis konkurrerer i samme marked, men med ulikt regelverk.

Endringen handler likevel ikke bare om konkurranse. Høringsnotatet legger også vekt på at kjøre- og hviletidsreglene skal beskytte sjåførene og bidra til tryggere trafikk. Reglene er laget for å sikre pauser, hvile og mer forsvarlige arbeidsdager. For ledelsen betyr det at dette ikke bare er et spørsmål om teknisk utstyr i bilen, men om hvordan driften organiseres.

Hva gjelder for varebiler fra 1. juli 2026?

Fra 1. juli 2026 gjelder krav om kjøre- og hviletid og fartsskriver også for godstransport med kjøretøy over 2 500 kg tillatt totalvekt i dette segmentet. I praksis betyr det at mange varebiler mellom 2,5 og 3,5 tonn blir omfattet.

Det viktige er at regelverket ikke bare ser på om kjøretøyet er registrert som varebil. Utgangspunktet er kjøretøyets største tillatte masse, inkludert eventuell tilhenger eller semitrailer. Det betyr at det er den samlede tillatte vekten og hvordan kjøretøyet brukes, som er avgjørende. For en leder betyr det at man bør se på både bilparken og bruksmønsteret, ikke bare biltypen alene.

Hovedspørsmålet blir derfor: Har virksomheten kjøretøy over 2 500 kg som brukes til godstransport, og faller denne transporten inn under regelverket? Svaret vil for mange være ja, men det finnes også viktige unntak.

Hvem gjelder varebilreglene for?

Reglene retter seg først og fremst mot varebiler som brukes til kommersiell godstransport. Det vil si transportoppdrag der kjøretøyet brukes profesjonelt til å frakte gods som en del av virksomhetens transporttjeneste. Dette er et segment som tidligere i stor grad har vært unntatt de reglene som gjelder for større godskjøretøy.

For mindre transportbedrifter betyr dette at varebiler i større grad blir underlagt samme type krav som man tidligere først og fremst har forbundet med lastebiler: krav til førernes kjøretid, pauser, hvile, dokumentasjon og kontroll. I tillegg må virksomheten ha kontroll på løyve, sjåførkort og administrative rutiner rundt fartsskriverdata.

Hva betyr dette i praksis for virksomheten?

Når et kjøretøy omfattes av regelverket, er det ikke lenger tilstrekkelig å følge opp ruter, leveringstider og bemanning slik man alltid har gjort. Virksomheten må også sikre at sjåførene holder seg innenfor grensene for kjøre- og hviletid, og at fartsskriver brukes korrekt. Vegvesenets høringsnotat peker i praksis på at bedriften må ha kontroll på fem forhold: hvilke biler som er omfattet, hvilke sjåfører som trenger sjåførkort, at kjøretøyene har riktig fartsskriver, at data lastes ned og oppbevares, og at kjøreplaner og arbeidsdager er tilpasset regelverket.

Dette er altså ikke bare et kjøretøykrav. Det er også et krav til rutiner og ledelse. For mange mindre virksomheter vil det være her den største endringen kommer: ikke nødvendigvis i selve monteringen av utstyret, men i kravene til oppfølging, dokumentasjon og planlegging.

De viktigste reglene om kjøre- og hviletid for sjåfører av varebil

Når kjøretøyet omfattes av regelverket, gjelder de sentrale reglene om hvor lenge en sjåfør kan kjøre før det må tas pause og hvile. En sjåfør kan som hovedregel kjøre i maksimalt 4,5 timer før det må tas pause. Pausen skal være minst 45 minutter. Den daglige kjøretiden kan normalt være opptil 9 timer, men kan utvides til 10 timer inntil to ganger i uken. Ukentlig kjøretid kan ikke overstige 56 timer, og samlet kjøretid over to påfølgende uker kan ikke overstige 90 timer.

Hviletidsreglene er like viktige. Senest 24 timer etter at forrige døgn- eller ukehvil er avsluttet, skal sjåføren ha gjennomført en ny døgnhvil. Normal døgnhvil er minst 11 timer. Det er adgang til redusert døgnhvil på minst 9 timer inntil tre ganger mellom to ukehviler. Over to sammenhengende uker skal føreren ta enten to normale ukehviler eller én normal og én redusert ukehvil. En normal ukehvil er minst 45 timer.

For ledere betyr dette at planleggingen må bli mer systematisk. Det holder ikke bare å vite når godset skal fram. Man må også vite om turen er lagt opp på en måte som gjør at sjåføren faktisk kan gjennomføre den innenfor reglene.

Fartsskriver, sjåførkort og bedriftskort for varebiler

Vegvesenets høringsnotat gjør det klart at fartsskriveren er mer enn bare en teknisk enhet i bilen. Den registrerer data om fører, aktivitet og kjøretøy og brukes til å kontrollere at reglene blir fulgt. Sjåføren må også registrere sine daglige aktiviteter, inkludert annet arbeid enn kjøring. Det betyr at fartsskriveren blir en del av den løpende dokumentasjonen i arbeidshverdagen.

For mange virksomheter er det nyttig å skille mellom tre ting:

●      Fartsskriver i kjøretøyet: selve enheten som registrerer aktivitetene.

●      Sjåførkort: et personlig kort som knytter registrerte opplysninger til den enkelte fører.

●      Bedriftskort: foretakets kort, som brukes til blant annet å laste ned og arkivere data og kunne vise dem fram ved kontroll.

Poenget er at etterlevelse ikke stopper ved installasjon. Virksomheten må også ha administrative rutiner som faktisk fungerer i praksis.

Hvilken fartsskriver for varebil må dere ha?

Her er det viktig å være presis. For kjøretøy under 3 500 kg som brukes i internasjonal transport, er G2V2-skriver påkrevd. Det framgår tydelig av teksten som ligger til grunn. For virksomheter som kun kjører nasjonalt, er det ifølge utkastet fortsatt usikkerhet om alle må ha G2V2. Det som er sikkert, er at kjøretøyene skal ha fartsskriver der regelverket krever det. Høringsnotatet peker samtidig på at eldre versjoner i mange tilfeller vil kunne registrere kjøre- og hviletidsdata, mens G2V2 gir mer data og flere funksjoner.

Det praktiske rådet til ledelsen er derfor å velge en fartsskriverløsning som passer både dagens krav og virksomhetens bruksmønster framover. For internasjonal kjøring er kravet tydelig. For nasjonal kjøring bør valget vurderes opp mot regelverk, bilpark og framtidig behov.

Unntak fra nye regler for varebil

Ikke alle kjøretøy mellom 2,5 og 3,5 tonn blir automatisk omfattet i alle situasjoner. Det finnes flere unntak, og disse er viktige å forstå riktig. Kjøretøy som brukes til rent private formål er unntatt. I tillegg finnes det et unntak for kjøretøy mellom 2,5 og 3,5 tonn som brukes til godstransport for foretakets eller førerens egen regning, når transporten ikke utføres for en annens regning, og når kjøringen ikke er førerens hovedaktivitet.

I praksis betyr dette at en håndverkerbedrift som kjører egne varer, materialer eller eget utstyr til stedet der arbeidet skal utføres, normalt ikke vil være omfattet. Teksten presiserer samtidig at dette unntaket ikke gjelder ubegrenset, og at slike tilfeller også omfattes når det kjøres over 100 kilometer.

For nullutslippskjøretøy finnes det også et relevant unntak. Elektriske kjøretøy som ikke overstiger 4 250 kg tillatt totalvekt, og som brukes til lokal godstransport innenfor 100 km fra foretakets hjemsted, kan fritas fra kravene om kjøre- og hviletid. Materialet viser også til bekreftelse fra Vegvesenet om at elbiler som kjører mindre enn 100 km fra bedriften er unntatt. Det viktigste budskapet er derfor at vektgrensen alene ikke avgjør alt. Det er også avgjørende hvordan kjøretøyet brukes.

Hva vil de nye varebilreglene koste?

Vegvesenets høringsnotat viser til noen konkrete tall som er nyttige i budsjettarbeidet. Montering av fartsskriver i varebil er anslått å koste rundt 35 000 kroner, inkludert førstegangskalibrering. Alle typer fartsskriverkort koster 360 kroner ved selvbetjening og 390 kroner ved oppmøte hos Statens vegvesen. I tillegg kommer toårskontroll, som typisk ligger mellom 2 500 og 5 200 kroner i verkstedmarkedet.

Men for mange bedrifter vil den største kostnaden ikke nødvendigvis være selve utstyret. Regelverket kan også påvirke bemanning, ruteplanlegging, leveringstidspunkter, opplæring og administrative rutiner. Det er derfor klokt å se på dette som en samlet driftsendring, ikke bare som en investering i hardware.

Hvor mange blir berørt?

Ifølge tall som gjengis fra Vegvesenets høringsnotat, finnes det omtrent 334 365 registrerte varebiler mellom 2 500 og 3 500 kg i Norge, hvorav rundt 197 000 er registrert på virksomheter. Basert på tilgjengelige tall er det anslått at omtrent 33 000 varebiler kan bli omfattet. Samtidig understrekes det at dette bare er et estimat, og at andelen sannsynligvis er høyere i dag. Dette er med andre ord en regelendring som kan få betydning for store deler av varebilmarkedet.

Hva bør bedriften gjøre nå?

Det viktigste er å gå fra generell oppmerksomhet til konkret forberedelse. Start med å kartlegge alle kjøretøy i bilparken med tillatt totalvekt over 2 500 kg. Deretter bør dere vurdere hvilke av disse som brukes til godstransport, og om noen faller inn under unntakene. Neste steg er å identifisere hvilke sjåfører som trenger sjåførkort, og hvilke rutiner dere må ha for bedriftskort, nedlasting og lagring av data.

Minst like viktig er det å se på driften. Vegvesenets høringsnotat peker tydelig på at både sjåfører og ledere må øke kompetansen sin, og at kjøreplaner og arbeidshverdagen kan måtte organiseres på en ny måte. Det bør også planlegges i god tid for montering, fordi økt etterspørsel kan gi lengre ventetid hos fartsskriververksteder.

ABAX sin anbefaling

For ledere i mindre transportbedrifter er hovedbudskapet enkelt: Fra 1. juli 2026 er fartsskriver og kjøre- og hviletidsregler ikke lenger bare et tema for lastebiler. Det blir også et lederansvar i store deler av varebilparken. Virksomheter som forbereder seg tidlig, vil ha bedre kontroll på kostnader, installasjon, opplæring og drift.

Derfor bør dere allerede nå ta stilling til fire spørsmål:

1. Har vi riktig løyve for varebiltransport?

2. Hvilke kjøretøy i bilparken blir omfattet?

3. Hvilke sjåfører og rutiner må vi ha på plass?

4. Hvilken fartsskriverløsning passer best for vår drift?

ABAX kan hjelpe transportbedrifter med å få oversikt over kravene, velge riktig løsning og komme i gang med fartsskriver, sjåførkort og praktisk oppfølging. Målet bør være å gjøre overgangen så ryddig som mulig, slik at virksomheten kan bruke tiden på drift, ikke usikkerhet.

Hvordan kan ABAX hjelpe?

Å etterleve de nye kravene trenger ikke å være komplisert. ABAX tilbyr en komplett løsning for flåtestyring som automatiserer håndteringen av dataene du trenger.

Vårt system er utviklet for å:

• Automatisk hente data fra den digitale fartsskriveren og sjåførkortet, slik at du sparer tid og unngår manuelle prosesser.

• Gi deg full kontroll på kjøre- og hviletid med sanntidsinformasjon og varsler om potensielle brudd.

• Sikre at dataene lagres trygt og i henhold til lovkrav, alltid tilgjengelig for rapportering og kontroll.

Usikker på hvor du skal starte? Ta kontakt med oss i dag, så hjelper vi deg med å finne den rette løsningen for å sikre at din bedrift er klar når de nye reglene trer i kraft 1. juli.