På digi.no kan man lese en artikkel med tittelen "Kraftig vekst i GPS-overvåkning".
Artikkelen er en deilig sammenblanding av spekulasjoner og forhåndsdømming.
Saken dreier seg om et selskap som det hevdes at har brukt GPS til å følge en ansatts bevegelser. Daglig leder i selskapet hevder at man ikke bruker GPS til å overvåke ansatte regelmessig. Dette er en sak som såvidt vites foreløpig ikke har tatt kursen i retning rettsapparatet, og jeg skal vokte meg vel for å konkludere om noe skyld i denne konkrete saken.
Jeg ønsker imidlertid å komme med noen kommentarer om hvordan slike systemer kan benyttes. Det er på det rene at Personopplysningsloven §8 gir bedriften det rettslige grunnlaget for å innføre og ta i bruk GPS-systemer for sin bilpark. Det finnes flere typer GPS-systemer, som gir forskjellig type data. Hvilken type data man snakker om er også avgjørende i forhold til det rettslige grunnlaget for å innføre systemet.
Dersom man tar i bruk et flåtestyringssystem må bedriften ha en effektiviseringsgevinst ved dette som overgår hensynet til personvernet. I såfall ivaretar selskapet en "berettiget interesse" og man har hjemmelen i Personopplysningslovens §8 pkt. f.
Dersom man innfører et system for elektroniske kjørebøker for å ivareta skattemyndighetenes dokumentasjonskrav, har man hjemmel både i §8 pkt. b og pkt. f.
Basert på saksfremstillingen i artikkelen er systemet innført for å kunne dokumentere om søppeldunker er tømt eller ikke ved klager fra publikum. For meg så fremstår dette som en saklig begrunnelse, og man vil etter min mening ha hjemmel for å innføre systemet etter §8 pkt. f.
Men så kommer vi til nøkkelen i anklagene som rettes mot selskapet. Det hevdes at man har brukt systemet til å følge en ansatts bevegelser og også sjekket dette mot timelister. Dersom dette er riktig kan bedriften ha et problem i forhold til Personopplysningsloven §11 pkt. C. Her fremkommer det at opplysningene fra GPS-systemet ikke kan benyttes til "formål som er uforenelig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker."
Regelverket som styrer disse tingene er vanskelig tilgjengelig for mange. Ansatte mener ofte at de har et mye større lovmessig vern enn hva tilfellet er, og mange bedrifter tror de har anledningen til å gjøre langt mer enn det regelverket faktisk tillater. Det er i denne sammenheng en seriøs leverandør kommer inn i bildet. Jeg vet ikke hvem som har levert systemet som er blitt benyttet i denne saken, men det fremstår ganske klart at leverandøren ikke har gitt sin kunde en god innføring i regelverket. Det er riktig nok kundens eget ansvar å følge regelverket, men en seriøs leverandør bør sørge for at kundene får tilført den nødvendige kompetanse for å kunne forholde seg til regelverket på en riktig måte.
Men forutsatt at saksfremstillingen i artikkelen er riktig, så er det en ting til som ikke bør glemmes. Den ansatte har "skrevet overtid på dager han skal ha tatt ut for lange pauser." Riktig nok skal man ikke benytte et GPS-system til å avdekke dette, men slik føring av overtid er direkte svindel i forhold til arbeidsgiver. Dette er et faktum man ofte glemmer, fordi det er mer spennende å snakke om GPS-overvåkning. Dersom den ansatte hadde gjort det han sier han gjør ville dette ikke blitt noen sak. Jeg har vært borti noen tilsvarende saker tidligere, og det er gjerne slik at GPS-systemet bekrefter en mistanke man har hatt fra før.
Nei, det er ikke riktig at bedrifter skal benytte GPS-systemer til å overvåke ansatte, men det bør heller ikke forsvares at ansatte svindler sin arbeidsgiver.