Revisors ansvar

Det som imidlertid er litt farlig med revisorstanden er at kundene har en tendens til å stole blindt på sin revisor. Dette til tross for at den eneste dokumenterte kunnskap er at vedkommende faktisk har en revisortittel. Tittelen kan være av gammel dato, og som i alle andre yrker er engasjementet rundt faglig oppdatering varierende.

Et ferskt eksempel er en kunde vi var i dialog med, som forsto risikoen ved manglende dokumentasjon på bilbruk, og ønsket å sørge for at ting var ordentlig i bedriften. Dette både for å sikre bedriftens omdømme og økonomi. Som hos så mange andre bedrifter var det utarbeidet en bilinstruks, hvor det klart fremkommer at de ansatte ikke har lov til å benytte yrkesbilen privat. Bilene parkeres hjemme hos de ansatte om natten, bl.a. fordi de kjører direkte ut til kunder om morgenen.

Så langt er alt vel. Men i sin iver etter å gjøre ting ordentlig ringer bedriften til sin revisor, for også der å få en bekreftelse på at det er fornuftig for selskapet å kunne dokumentere bruken av yrkesbil. Revisor sitter åpenbart med manglende kjennskap til regelverket, og svarer at det er helt unødvendig for bedriften å foreta seg noe, da det er de ansatte selv som sitter med ansvaret og risikoen.

Her har revisor feil på alle punkter.

Lignings-ABC sier klart at dersom man ikke kan dokumentere yrkeskjøringen, f.eks. ved en kjørebok som kan godtas, skal yrkeskjøringen fastsettes ved skjønn. Revisor anbefaler med andre ord å ikke dokumentere de faktiske forhold, men overlater bedriften og de ansatte til ligningsmyndighetenes skjønn.

Bilinstruksen som sier at de ansatte ikke skal benytte yrkesbilen privat skal ikke tillegges vekt ved kontroll fra ligningsmyndighetene. Det fremkommer klart av Lignings-ABC under kapittelet Bil – privat bruk pkt. 5.4. Unntaket er dersom bedriften har tilfredsstillende kontroll på at bilene ikke benyttes privat. All den tid bilene står parkert hjemme hos den ansatte om natten, har bedriften ingen kontroll på om bilene benyttes privat. Dersom bedriften hadde innført ABAX elektronisk kjørebok ville de fått denne kontrollen, og kunne slik overholdt kravene i Lignings-ABC.

Ved å følge revisors råd, oppfylles IKKE kontrollansvaret i Lignings-ABC, og bedriften utsettes for risiko.

Revisor sa også at det er den ansatte sitter med risikoen. Dette er feil! Riktignok har den ansatte en risiko, men selskapets økonomiske risiko er også betydelig.

Dersom en ansatt blir etterlignet for å ha brukt bilen privat, må selskapet svare arbeidsgiveravgift av det skattepliktige beløpet. I tillegg er det slik at selskapet har en innrapporteringsplikt for alle skattepliktige fordeler de ansatte har. Selskapet har ikke oppfylt denne plikten, og vil få en tilleggsavgift på dette.

I tillegg er det et momsspørsmål. På en yrkesbil kan bedriften utgiftsføre hele momsbeløpet dersom bilen kun benyttes i yrkessammenheng. Dersom det blir avdekket at bilen også benyttes privat, risikerer bedriften å måtte tilbakebetale hele momsbeløpet pluss tilleggsavgift.

Legger man sammen arbeidsgiveravgift, moms, tilleggsavgifter og renter, forutsetter etterligning tre år tilbake i tid og tar utgangspunkt i en bilpris på kr. 300.000, risikerer bedriften å måtte betale ca. kr. 191.000,-.

Det bringer oss tilbake til der vi startet. Hvilket ansvar sitter revisor med her? Bedriften stoler på sin revisor, som skal stå for fagkunnskap. Men det er bedriften og de ansatte som må betale regningen. Revisor kommer med svært dårlige og feilaktige råd, men er helt uten ansvar.

Den anbefalingen jeg pleier å gi til kunder som kommer i en slik situasjon, er at de skal be revisor signere for at han tar det økonomiske ansvaret bedriften løper. Så langt er det ingen revisorer som har villet gjøre dette.

Man kan jo undres på hvorfor de ikke stoler på sine egne råd….